Dag 55

Revelje 0600. Vask, frokost, oppstilling. Vi hadde ikke inspeksjon i dag, for det var mangel på befal. Videre gikk turen til litt administrativt: brief, mottak av kort, patches, og litt annet. Deretter ble vi kastet ut i tjenesten vi skal utføre. Jeg og han andre transportsoldaten kom til transportkontoret hvor vi møtte de tre andre transportsoldatene som var på turnus den uka, og så fort hva vi skulle gå i møte. De gjorde ingenting. Dagene bestod av noen turer til og fra Gardermoen om morran, en postrunde etter lunsj, og noen turer til på kvelden, og eventuelle ekstra turer på bestilling. Utenom det satt soldatene bare å loka, enten på kontoret eller i velferden. Uten tvil, er det "chill", men blir sikkert drittkjedelig i lengden.

Selve leiren er fin. Jeg ville ikke sagt at kaserna er bedre, for rommene våre er nå bare et rektangel. Det er mer plass, og det er deilig, men det var et eget behag med den inndelingen på rommene på Terningmoen. Og felles dusj og do er en stor nedgradering. Sessvollmoen er også en mye større leir - Terningmoen er vel egentlig bare liten - det tar mye lengre tid å komme fra a til b, og mange (transporten) kjører om de kan. Messa er også en nedgradering. Selve bygget er trist og mørkt. På Terningmoen gikk du rett inn i gangen og videre inn i den lyse salen var det rikelig med mat å velge mellom. Her må man gå ned en trapp, vaske henda i en av tre vasker, gå opp en trapp og stå i kø for å kun bruke halve messa. Maten har i dag vært helt ok. Største klagen er egentlig selve salen, som er veldig mørk og trist, og har lite kapasitet til forsyning og oppvask.

Når det gjelder de nye personene, har jeg kommet til en grei gjeng. De på rommet er hyggelige, og vi står sammen om det meste. Jeg og idrettsoldaten deler en del syn på militæret - verken av oss har egentlig lyst til å være her, og er ganske kritiske til den filosofien vi finner her. Likevel er det litt det samme som i rekrutten, jeg er ikke her for noen dype relasjoner, og ville ikke kalt noen av disse mine "venner". I bunn og grunn er jeg her alene.

Befalet her virker også ganske ålreite. Foreløpig har vi ikke behøvd å melde oss eller hilse. Vi blir snakket til som om vi faktisk er normale mennesker. Sersjanten kom rolig inn og hilste, uten å måtte vise seg som overlegen fordi han har noen streker på en lapp på uniformen. Kapteinen også, vi meldte oss ikke, og pratet som om det var en samtale på butikken.

Dag 56

I dag - tirsdag, andre dag i stilling - ble jeg og min partner transportsoldat kastet rett ut i arbeid. Verken av oss hadde noen anelse om hva vi skulle, hvor vi skulle, når vi skulle, eller hvordan. Vi fikk plutselig beskjed om at vi tar ansvar for ettermiddagsvakta.

Men før det, startet denne dagen, som også er bursdagen min - jippi, jeg er 20 nå - med at vi måtte tømme en hel kaserne for sånn 200 madrasser. Vi måtte bære og kaste de ut av vinduet, og så stable de oppi en container. Dette er peak militæret. Jeg hadde også en samtale med troppssjefen angående min helsetilstand. Der fikk jeg vite at jeg hadde noen helse karakter nivå 4. Det vil si at jeg kan tjene, men kan unngå en del utdanning/øvelse. Jeg kan da potensielt ha en 14/14 stilling, med to uker på, og to uker av, for jeg vil da få perm i steden for utdanning. Det hadde vært chill, men samtidig tenker jeg det blir ganske meningsløst - at jeg bare skal "tjene for å tjene", uten noen mening.

En del av meg ønsker å fortsette, for en 14/14 stilling hadde vært jævlig nice, og jeg får fullført førstegangstjenesten. Men samtidig, jeg vil heller jobbe sivilt og tjene penger. Jeg har stilt meg selv spørsmålet: er førstegangstjeneste på CV mer verdt enn et år med inntekt og ordentlig arbeidserfaring?

Dag 57

Videre går dagene, og ingenting skjer. Opp klokka 6, frokost og vask til 8. Første oppgave 930, så det var å vente. Oppgaven varte i sånn en time, og så var det å vente til lunsj 1130. Etterpå var det ingenting å gjøre fram til jeg skulle kjøre 1845, så det ble litt gaming på velferden. 1845, og 20 skulle jeg og en annen kjøre 16 stk til og fra gardermoen.

Dag 58

Det begynner å bli litt repetivt nå, men atter en dag. Ikke en dritt som skjer. Dagen begynner 8, loka litt rundt på kontoret, og så på film i to timer. Deretter var det lunsj, og så ble jeg med på postrunden i litt over en time. Videre var det å vente til 1530 for en kjøring til Gardermoen. Da kjørte jeg sammen med min nye medtransportsoldat, og siden vi valgte å skippe middag (fisk) dro vi innom mcDonalds - noe vi ikke har lov til. Tilbake i leir 1620, og det var ingenting å gjøre fram til 22. For noen dager :D! /s

Uke 10 og 11

Det er så lite verdt å skrive ned her, så jeg har valgt å komprimere innleggene ned til uker ovenfor dager.

Uke 10 var jeg heldig nok til å ha permisjon, så jeg turet rett hjem, og forsøkte å nyte livet så godt jeg kunne. Likevel forsøkte jeg å holde døgnrytmen min, så jeg ikke ville få et helvete på søndag kveld igjen. Det eneste merkverdige som skjedde her, er at jeg kjøpte bil. En nydelig Volvo V50, 2012 modell, gått 150.000 km. Den kosta meg 40 lapper, men den friheten det har gitt meg, er umåelig.

På søndag møter jeg og transportbuddyen min opp på leir igjen, og står opp altfor tidlig på mandag - 0600. Vi vasker og spiser, og gjør oss klar for utdanningsuka. For hver fjerde uke - den etter perm - er "grønn" utdanning, altså at vi faktisk skal gjøre soldatting. Heldige som vi var, fikk vi beskjed der og da om at vi ikke skulle være med. Jævlig kult å si ifra om det etter vi møtte opp dagen før. Fy faen jeg ble pissed ass.

Det hadde i bunn og grunn ikke så mye å si, for jeg hadde legetime den dagen, endelig. Jeg ruslet bort, og pratet med militærlegen. Han ble rett ut overrasket over at jeg hadde vært i felt med skadene mine, og mente jeg ikke burde deltatt. Men vi driver ikke med forskjellsbehandling i milla - her skal du lide, uansett hvor skada du er. Jeg ble så henvist til Ahus Kongsvinger. Der pratet jeg med to leger. Igjen, begge var sjokkerte, mest over at det hadde tatt sånn 4 uker før jeg kom til legen. På røntgenbildene var det klart at jeg hadde hatt brudd, som nå hadde begynt å gro. Legene sa at jeg ikke burde være i militæret, for belastningen er rett og slett for høy, og at mitt tilfelle med plattfot fucker meg i assen. Det jeg ikke visste var at jeg selvfølgelig måtte ha dette skriftlig.

Etter legetimen tura jeg hjem igjen, og tok en uke til med loking hjemme, denne gangen helt alene hjemme. Oh yeah, det er den tiden av året igjen!

Uke 12

Mandag var jeg tilbake i stilling, som taxisjåfør. En tur her, og en der. Vi brukte mer tid på å male kontoret - noen hadde fått for seg at det hadde vært finere grønt - enn på å faktisk gjøre jobben vår. Det skjedde naturligvis veldig lite. August kontingenten fra 2025 dimiterte den uka, så de forsvant - heldige jævler.

Fredagen derimot. Jeg sov godt som bare det, da jeg klokka 0257 plutselig hører masse bråk i andre etasje. Innerst håper jeg det bare er vakta som skal gjøre noe dumb ahh shi. Men et kort minutt etterpå blir det i vår etasje også ropt "DA KAN HELE 2604 KONTEN STILLE UT I TREDJE LINJE!". Svarte faen heller. Jeg gidder ikke knyte skoa mine før jeg turer ut, selvsikker som aldri før. Ut døra, og ser befalet rett inn i sjelen og sier at jeg ikke skal være med på øvelser. Til svar får jeg "da kan du få legge deg på båra.", og at jeg skulle ta med vannflaske.

Jaja, tenker jeg. Siden jeg ikke skal ha med noe, skal jeg sikkert bare være markør i en kort periode. Jeg legger meg på båra, og blir bært rundt i sånn tre timer. Merk at dette er grytidlig om morgenen, og det er ikke særlig varmt ute. Da vi kom fram skulle vi øve på ild og bevegelse. Siden jeg ikke hadde noen ting - faktisk ingenting - gikk jeg rundt og observerte. Gøyalt "angrep" lagene med ild, eller "pang"-lyder. Deretter skulle vi beskytte en shitass stilling fra hele tre russere som angrep med maskingevær. Igjen stod jeg i det åpne og kikket bort. Så gikk turen tilbake. Denne var tung for de som løftet, stakkars folk. Vi kom fram, og på turen ble jeg kun mistet to ganger!

Dagen var naturligvis ikke over enna. Nå var det en del stafetter som stod på planen. Jeg sverger, militæret er uironisk bare ungdomsskolen, men at lærerne tror det er ekstremt seriøst. Vi, eller de andre, skulle løpe i firkant med magasinkasser og ta igjen det andre laget. Wow, for en lek. Skal ikke leke førstemann til å løpe rundt en skjegle også? Joda, det skulle vi. Førstemann til skjegle en, snu og så løpe til nummer to, deretter bytte løper. Sist, men ikke minst var det treningsposter, hvor vi hadde litt burpees, leg-raises, etc. Legit bare en gymtime på ungdomsskolen.

Så, var det til gjørmeløypa. Alle var fullstendig utslitte, og noen hadde et dødt 1000-metersblikk. Jeg fulgte Delta-laget gjennom løypa, og slapp det faenskapet der. Gjennom vann og dritt, og opp luker og vegger, så inni tuneller, og så videre og videre. Sist, endelig ferdig. Vi kunne gå tilbake.

På oppstillingen fikk vi utdelt berett for vår gode innsats. Ja, jeg, også. Som ikke gjorde en dritt. Det var 12 timer med helvete for de andre, og 12 timer loking for meg. Beretten er lowkey sykt stygg. Men jaja. Nå må jeg barbere og dusje beretten før jeg kan bruke den. Hvorfor kjøpe ting du kan bruke, når du kan kjøpe ting du må barbere.